Appelsinpiken legger fram ett budskap om at det er mulig å finne ekte kjærlighet, at det finnes den "rette" bare man leter på på riktig sted.
Filmen startet med at bilde er svart og vi hører en mannestemme og en guttestemme snakke om planeter og stjerner. Denne scenen blir fanget opp igjen på slutten av filmen hvor vi skjønner at det er det minnet Georg husker best når det gjelder hans far.
Hovedpersonene i denne filmen er Jan Olav, faren til Georg. Han sender brev til sin sønn, hvor det står om minnerike opplevelser og om hvordan han møtte moren hans.
Georg er sønnen til Jan Olav som er ekstremt opptatt av stjerner. Faren hans døde når han var veldig liten, men på 16 års dagen så motar han 3 brev fra faren sin.
Appelsinpiken er en jente som faren forteller om gjennom brevene til Georg. Han beskriver henne som hans første forelskelse og hvor mye han ville ha henne. Men jeg vil ikke si så veldig mye om denne personen, fordi da føler jeg at jeg ødelegger poenget.
Stella er en jente som han møter når han drar opp i fjellene for å se på kometen. Han forelsker seg i henne, men han aner ikke hvordan han skal oppføre seg eller fortelle henne ting, så ja, det blir noen veldig flaue øyeblikk!
Igjennom filmen legger vi merke til at Georg forandrer seg stort. I begynnelsen har han veldig mye imot faren sin, men igjennom brevene forstår han og kommer mer innpå faren hans. Han klarer å snakke om faren med moren, som da har hjulpet forholdet mellom dem å bli mye bedre enn det det har vært.
Min yndlingsscene i denne filmen er når Jan Olav får beskjed om at han må vente ett halvt år av Appelsinpiken. Grunnen til at jeg likte den følelsen var fordi han var så flink til å spille den skuffelsen. Man kunne kjenne på den når man satt i kinosalen.
Følelsene som jeg satt igjen med etter filmen var at det var en helt grei film. Den hadde noen scener som jeg likte veldig godt, men samtidig så mener jeg at det tok for lang tid mellom hver gang det skulle skje noe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar