tirsdag 18. august 2009
Mine forventinger til norsk i år
Hvilke forventninger har jeg til norsk i år? Jeg er ikke helt sikker på om forventningene har forandret seg så veldig mye fra i fjor, men jeg har ihvertfall høyere forventninger til meg selv. Men kanskje noe mer gruppearbeid eller proskjekter for å live hverdagen opp :-D Vi har også fått en ny lærer og hun har helt sikkert mye å lære oss. Kanskje litt mer dramatisering? Norsk er jo et fag hvor man skal snakke og være muntlige og da vil jeg jo si at dramatisering er midt i blinken! Men det er ett nytt år med nye muligheter så vi får se hva året vil bringe!
tirsdag 12. mai 2009
Hvilke flagg skal være lov i 17.mai toget?
Min mening er at det ikke skal være noen andre flagg enn norske flagg i 17. mai toget. Grunnen er egentlig veldig enkel. Denne dagen er alle norske beboere sin dag. Dette er vår dag. Dette er dagen vi fikk grunnloven. Jeg mener ikke med dette at mennesker fra andre land ikke kan gå i tog sammen med oss, men det blir veldig feil for meg personlig hvis jeg skulle gå i tog og se amerikanske flagg.
Kjendissladder er tåpelig!
Jeg er enig med alle dere mennesker der ute som mener at det rett og slett er tragisk å drive med kjendissladder. Det eneste de gjør er å sette dem i et dårlig lys som får oss til å enten bli overrasket over valgene som kjendisene har tatt, eller skuffet over dårlig oppførsel. Kjendissladder tar ingen hensyn til kjendisenes egentlig liv, bare de får en bra story ..
Som f.eks. igår ble det lagt ut nakenbilder av Rihanna. Kjendissladderet gir leserne inntrykk av at Rihanna er en "dirty" jente som liker å sende nakenbilder til eksene sine. Hadde vi hørt Rihanna sin versjon er jeg helt sikker på at folk hadde fått et annet syn på saken. Men de får ikke sjansen til å forklare seg fordi pressen er rett å slett bare ute etter ting som fanger leserne. Hvorfor er vi så utrolig opptatt av hva kjendisene gjør? Og hvorfor syns vi det er mer spennende å lese om deres feil enn alt det riktige de har gjort?
Hadde det vært et oppslag i avisa hvor det sto at Lene Marlin hadde hjulpet barn i nød i afrika hadde vi tenkt " Så bra for henne! :-) ", men det hadde ikke vært nok til å kjøpe avisen. Overskiften er "Britney Spears er på rehab og alle hennes 6 barn bor hos søsteren. Se bildene fra slosskampen med eksen" . Da hadde det ikke vært mye igjen av avisene. Jeg spørr igjen, Hvorfor er vi så utrolig opptatt av hva kjendisene gjør? og hvorfor syns vi det er mer spennende å lese om deres feil enn alt det riktige de har gjort?
Som f.eks. igår ble det lagt ut nakenbilder av Rihanna. Kjendissladderet gir leserne inntrykk av at Rihanna er en "dirty" jente som liker å sende nakenbilder til eksene sine. Hadde vi hørt Rihanna sin versjon er jeg helt sikker på at folk hadde fått et annet syn på saken. Men de får ikke sjansen til å forklare seg fordi pressen er rett å slett bare ute etter ting som fanger leserne. Hvorfor er vi så utrolig opptatt av hva kjendisene gjør? Og hvorfor syns vi det er mer spennende å lese om deres feil enn alt det riktige de har gjort?
Hadde det vært et oppslag i avisa hvor det sto at Lene Marlin hadde hjulpet barn i nød i afrika hadde vi tenkt " Så bra for henne! :-) ", men det hadde ikke vært nok til å kjøpe avisen. Overskiften er "Britney Spears er på rehab og alle hennes 6 barn bor hos søsteren. Se bildene fra slosskampen med eksen" . Da hadde det ikke vært mye igjen av avisene. Jeg spørr igjen, Hvorfor er vi så utrolig opptatt av hva kjendisene gjør? og hvorfor syns vi det er mer spennende å lese om deres feil enn alt det riktige de har gjort?
tirsdag 28. april 2009
Dramatisering, Uke 18
Nå har vi holdt på med dramatisering i noen uker. Framføringen var i dag og jeg vil si at det gikk veldig bra. Bedre enn forventet fra min side. Jeg har ikke vært mye med pga sykdom og håndballcup, så mye ble tatt på sparket. Men det gikk greit, og vi var alle fornøyde.
Oppgaven vår var at vi skulle vise forskjellen på en god og dårlig lærer. Poenget var tydelig og vi gjorde stykket veldig realistisk.
Alle var flinke til å snakke rolig og tydelig slik at folk forsto oss. Vi lagde en oversikt slik at det var lettere å følge med på hva som skjedde. Alle var flinke med mimikk, gestikk og å snakke tydelig og høyt. Kroppsspråket var ikke overdramatisert, men vi satt ikke stille. Vi prøvde og gjøre alt mest mulig naturlig.
Jeg kunne gjort det bedre. Hvis jeg hadde jobbet med teksten og satt meg inn i rollen hadde det blitt et bedre resultat. Det er jeg ganske sikker på. Men jeg har lært mye, som f.eks. å kunne stole på at de andre kan sitt.
Oppgaven vår var at vi skulle vise forskjellen på en god og dårlig lærer. Poenget var tydelig og vi gjorde stykket veldig realistisk.
Alle var flinke til å snakke rolig og tydelig slik at folk forsto oss. Vi lagde en oversikt slik at det var lettere å følge med på hva som skjedde. Alle var flinke med mimikk, gestikk og å snakke tydelig og høyt. Kroppsspråket var ikke overdramatisert, men vi satt ikke stille. Vi prøvde og gjøre alt mest mulig naturlig.
Jeg kunne gjort det bedre. Hvis jeg hadde jobbet med teksten og satt meg inn i rollen hadde det blitt et bedre resultat. Det er jeg ganske sikker på. Men jeg har lært mye, som f.eks. å kunne stole på at de andre kan sitt.
tirsdag 10. mars 2009
Appelsinpiken, var dette en film for meg?
Ja, det vil jeg si! Og jeg vil anbefale filmen til alle familier.

Appelsinpiken legger fram ett budskap om at det er mulig å finne ekte kjærlighet, at det finnes den "rette" bare man leter på på riktig sted.
Filmen startet med at bilde er svart og vi hører en mannestemme og en guttestemme snakke om planeter og stjerner. Denne scenen blir fanget opp igjen på slutten av filmen hvor vi skjønner at det er det minnet Georg husker best når det gjelder hans far.
Hovedpersonene i denne filmen er Jan Olav, faren til Georg. Han sender brev til sin sønn, hvor det står om minnerike opplevelser og om hvordan han møtte moren hans.
Georg er sønnen til Jan Olav som er ekstremt opptatt av stjerner. Faren hans døde når han var veldig liten, men på 16 års dagen så motar han 3 brev fra faren sin.
Appelsinpiken er en jente som faren forteller om gjennom brevene til Georg. Han beskriver henne som hans første forelskelse og hvor mye han ville ha henne. Men jeg vil ikke si så veldig mye om denne personen, fordi da føler jeg at jeg ødelegger poenget.
Stella er en jente som han møter når han drar opp i fjellene for å se på kometen. Han forelsker seg i henne, men han aner ikke hvordan han skal oppføre seg eller fortelle henne ting, så ja, det blir noen veldig flaue øyeblikk!
Igjennom filmen legger vi merke til at Georg forandrer seg stort. I begynnelsen har han veldig mye imot faren sin, men igjennom brevene forstår han og kommer mer innpå faren hans. Han klarer å snakke om faren med moren, som da har hjulpet forholdet mellom dem å bli mye bedre enn det det har vært.
Min yndlingsscene i denne filmen er når Jan Olav får beskjed om at han må vente ett halvt år av Appelsinpiken. Grunnen til at jeg likte den følelsen var fordi han var så flink til å spille den skuffelsen. Man kunne kjenne på den når man satt i kinosalen.
Følelsene som jeg satt igjen med etter filmen var at det var en helt grei film. Den hadde noen scener som jeg likte veldig godt, men samtidig så mener jeg at det tok for lang tid mellom hver gang det skulle skje noe.



Appelsinpiken legger fram ett budskap om at det er mulig å finne ekte kjærlighet, at det finnes den "rette" bare man leter på på riktig sted.
Filmen startet med at bilde er svart og vi hører en mannestemme og en guttestemme snakke om planeter og stjerner. Denne scenen blir fanget opp igjen på slutten av filmen hvor vi skjønner at det er det minnet Georg husker best når det gjelder hans far.
Hovedpersonene i denne filmen er Jan Olav, faren til Georg. Han sender brev til sin sønn, hvor det står om minnerike opplevelser og om hvordan han møtte moren hans.
Georg er sønnen til Jan Olav som er ekstremt opptatt av stjerner. Faren hans døde når han var veldig liten, men på 16 års dagen så motar han 3 brev fra faren sin.
Appelsinpiken er en jente som faren forteller om gjennom brevene til Georg. Han beskriver henne som hans første forelskelse og hvor mye han ville ha henne. Men jeg vil ikke si så veldig mye om denne personen, fordi da føler jeg at jeg ødelegger poenget.
Stella er en jente som han møter når han drar opp i fjellene for å se på kometen. Han forelsker seg i henne, men han aner ikke hvordan han skal oppføre seg eller fortelle henne ting, så ja, det blir noen veldig flaue øyeblikk!
Igjennom filmen legger vi merke til at Georg forandrer seg stort. I begynnelsen har han veldig mye imot faren sin, men igjennom brevene forstår han og kommer mer innpå faren hans. Han klarer å snakke om faren med moren, som da har hjulpet forholdet mellom dem å bli mye bedre enn det det har vært.
Min yndlingsscene i denne filmen er når Jan Olav får beskjed om at han må vente ett halvt år av Appelsinpiken. Grunnen til at jeg likte den følelsen var fordi han var så flink til å spille den skuffelsen. Man kunne kjenne på den når man satt i kinosalen.
Følelsene som jeg satt igjen med etter filmen var at det var en helt grei film. Den hadde noen scener som jeg likte veldig godt, men samtidig så mener jeg at det tok for lang tid mellom hver gang det skulle skje noe.
onsdag 25. februar 2009
annas barn, unni lindell
Tittel: Annas barn.
Forfatter: Unni Lindell
Forlag: J.W. Cappelen Forlag a.s, tidligere utgitt av Aventura Forlag 1991
Type roman: Ungdomsroman.
Antall sider: 162 sider.
Annas barn er en ungdomsroman som har de velkjente temaer som forelskelse, sjalusi og opprør mot foreldrene. Forfatteren er en norsk forfatter, Unni Lindell.Unni Lindell var kåra til Norges
beste ungdomsbokforfatter i 1991. Lindell var født i 1957, og fra hun var 29 år gammel, debuterte hun som forfatter med ungdomsromanen ” Den grønne dagen”.Hun har skrevet bøker i mange forskjellige sjangere, men er trolig mest kjent for kriminalromanene sine. Hun skriver på en måte son fengsler lesernes interesse, man kan sette seg inn i handlinga. Hun bruker også mange gode skildringer, men bøkene er veldig lettleste. Hun tar opp temaer som alle mennesker kan kjenne seg igjen i, ting som er aktuelle i hverdagen.
Forfatter: Unni Lindell
Forlag: J.W. Cappelen Forlag a.s, tidligere utgitt av Aventura Forlag 1991
Type roman: Ungdomsroman.
Antall sider: 162 sider.
Annas barn er en ungdomsroman som har de velkjente temaer som forelskelse, sjalusi og opprør mot foreldrene. Forfatteren er en norsk forfatter, Unni Lindell.Unni Lindell var kåra til Norges

Anna hadde ingen anelse om hva som skulle skje senere denne sommeren, da hun og familien reiste til sommerhytta. En dag hun hvor hun ligger nede på stranda møter hun en gutt. Didrik er helt perfekt, alle jenters drøm. Hun ble forelsket med en gang, og klarte ikke å få han ut av tankene. Noen dager senere kommer Amanda, bestevennen til Anna, på besøk. Anna måtte bare vise fram Didrik, og tar henne med til arbeidsplassen hans, men senere samme dag angrer hun. De ligger på rommet da Amanda plutselig forteller Anna at hun har hatt sex. Med ekskjæresten hennes. Og at hun liker Didrik! Hun spørr Anna forsiktig om hun også er det, men Anna blir redd og sier nei. Resten av tiden som Amanda er der må Anna stå og se på at hun flørter med hennes gutt! Da Amanda reiser hjem føler hun seg presset til å gjøre ting hun ikke vil! Didrik og Anna kommer nærmere hverandre og en dag tar han hun opp til hytta hans. Det er bare de to, og Anna veit godt hva han vil. Når han startet å ta på henne føltes det ukomfortabelt, men hun sier ingenting. Hun lar ham få det som han vil. Anna har sex med en gutt for første gang av en alder av fjorten år. Det eneste hun tenker på er; Amanda ville gjort det!
Høsten kommer til og skolen begynner igjen, men nå har alt endret seg. Anna føler seg dårlig, kaster opp og er slapp hele tiden. Kan hun være gravid? Anna klarer ikke kvitte seg med den fryktelige tanken, men tørr ikke fortelle noe til foreldrene sine. Hun tar en graviditetstest og stedfester det hun har fryktet så lenge. Resultatene er positiv. Det vokser ett barn inni magen hennes!
Da hun endelig fortalte det til foreldrene sine ble de veldig sjokkerte. De hadde lagt merke til at hun hadde oppført seg rart, men hadde ikke trodd at det var noe alvorlig. Moren til Anna forteller henne at hun og faren skal ta seg av det, men Anna skjønner ikke helt hva hun mener. Ikke før neste mandag.
Da hun endelig fortalte det til foreldrene sine ble de veldig sjokkerte. De hadde lagt merke til at hun hadde oppført seg rart, men hadde ikke trodd at det var noe alvorlig. Moren til Anna forteller henne at hun og faren skal ta seg av det, men Anna skjønner ikke helt hva hun mener. Ikke før neste mandag.
Foreldrene hennes tar henne med til legen, uten noe som helst forvarsel. Der finner de ut at hun er 15 uker på vei, og fristen for å ta abort er 12 uker. Foreldrene får sjokk, og faren blir rasende. Men før de får sagt noe, forklarer legen at de kan gjøre et unntak siden hun er så ung. Anna vet ikke helt om det er positivt eller negativt. Mens foreldrene og legen avtaler forskjellige ting, sitter Anna uten å bry seg om hva som blir sagt. Alt kommer til å ordne seg likevel. Hun skal få et helt normalt liv.
Men da hun ligger på sjukehuset blir hun veldig usikker. Skal hun drepe barnet som har vært inni henne? Hun har sett på magen hennes vokse, til og med kjent barnet sparke noen ganger.
Da moren hennes går en liten tur på do, er det nesten som om kroppen tenker selv. Som om hun handler ut fra instinkter. Hun kommer seg ut av sykehussenga, går ut på gange, og forbi døra inn til toalettet. Anna går. Ned trappa, ut inngangen. Bort fra sjukehuset.
Da moren hennes går en liten tur på do, er det nesten som om kroppen tenker selv. Som om hun handler ut fra instinkter. Hun kommer seg ut av sykehussenga, går ut på gange, og forbi døra inn til toalettet. Anna går. Ned trappa, ut inngangen. Bort fra sjukehuset.

Notater til norskprøve.
1. Språket som gikk ut av urnordisk i år 850 e.Kr. er urgermansk og nordgermansk.
2. Språk som har utviklet seg fra urnordisk er norrønt, vestnordisk, norsk, svensk, dansk, islandsk og færøyk.
3. Latin dør ut som talespråk på 500 tallet, som kirkespråk rundt 1400 tallet og som vitenskapsspråk rundt 1800 tallet.
4. Noen av de største finsk-ugriske språkene er ungarsk, finsk, estisk, mari, syrjensk og nordsamisk.
5. De tre største samiske språkene er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.
6. Den største gruppen av samer i Norge snakker nordsamisk.
7. * Rundt 1700 og 1800 tallet var Noreg opptatt av at samene skulle få være med i storsamfunnet. Det som skjedde da var av samene var underveis til å bli kristne. Under denne prosessen ble det begått mange nedtrykkelser mot samene,men noe som kom ut av det, var at det ble startet et arbeid med å gjøre samisk til et skriftspråk. Den første nordsamiske grammatikken ble skrevet i 1748.
8. Kva er den største forskjellen på islandsk og norsk? Kom inn på minst tre momenter.
9. *Det vi mener med riksmål er at riksmål er et nasjonalt talemål som innbyggerne i et land ser på som en felles overordnet rettesnor for talemålet deres. Dansk og svensk sitt riksmål er veldig knyttet til stor status, det er derimot ikke det norske riksmålet.
10. *Nabospråkforstståelse er hvordan de forskjellige landene forstår hverandre og om de klarer og kommunisere etc. De som forsår språkene best er Norge, de forstår både mye svensk og norsk. Derimot Danmark og Sverige forstår hverandre nesten ikke i det hele tatt. Grunnen til at norge forstår svenskene og danskene mest er fordi dansk og svensk skrives med mange av de samme ordene etc.
11. *Årsaken til de mange franske ordene er den tette kulturelle kontakten Sverige hadde med frankrike i mange hundre år, særlig på 1700 tallet og i enda større grad da svenskene og nordmennene fikk en franskmann som konge i 1818(Karl Johan)
12. Hva betyr disse ordene, som de svenske har lånt fra fransk? Trottar (trottoir), Glass (glace) = iskrem, pjäs (pièce), affär (affaire) = affære, butejl (bouteille?
13. Hva betyr det at svensk er st a-mål? Og hvor mange kjønn i substantiv har svensk?
14. *Svensk skriftspråk skiller seg fra norsk, ... Read Morefordi det er andre ord som blir brukt. Flicka/tjei – jente på norsk, det er en forskjell. Svensk har også andre bokstaver: ö og ä. Som er ø og æ på norsk.
15. Hva betyr det at dansk er et e-mål? Og hvor mange kjønn i substantiv har svensk?
16. *Det er lettere for nordmenn å lese dansk enn å forstå talen fordi mye skrives helt likt men det uttalles annerledes. Danskene er mye mer uklare i uttalen.
17. *Jeg lærte at vi ikke hadde likt alfabet som svenskene og at svensk er meget likt fransk. Man kan fort misforstå svensk og norsk; eks: jäg er hemma: jeg er mongo på norsk, men det betyr egentlig jeg er hjemme.
2. Språk som har utviklet seg fra urnordisk er norrønt, vestnordisk, norsk, svensk, dansk, islandsk og færøyk.
3. Latin dør ut som talespråk på 500 tallet, som kirkespråk rundt 1400 tallet og som vitenskapsspråk rundt 1800 tallet.
4. Noen av de største finsk-ugriske språkene er ungarsk, finsk, estisk, mari, syrjensk og nordsamisk.
5. De tre største samiske språkene er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.
6. Den største gruppen av samer i Norge snakker nordsamisk.
7. * Rundt 1700 og 1800 tallet var Noreg opptatt av at samene skulle få være med i storsamfunnet. Det som skjedde da var av samene var underveis til å bli kristne. Under denne prosessen ble det begått mange nedtrykkelser mot samene,men noe som kom ut av det, var at det ble startet et arbeid med å gjøre samisk til et skriftspråk. Den første nordsamiske grammatikken ble skrevet i 1748.
8. Kva er den største forskjellen på islandsk og norsk? Kom inn på minst tre momenter.
9. *Det vi mener med riksmål er at riksmål er et nasjonalt talemål som innbyggerne i et land ser på som en felles overordnet rettesnor for talemålet deres. Dansk og svensk sitt riksmål er veldig knyttet til stor status, det er derimot ikke det norske riksmålet.
10. *Nabospråkforstståelse er hvordan de forskjellige landene forstår hverandre og om de klarer og kommunisere etc. De som forsår språkene best er Norge, de forstår både mye svensk og norsk. Derimot Danmark og Sverige forstår hverandre nesten ikke i det hele tatt. Grunnen til at norge forstår svenskene og danskene mest er fordi dansk og svensk skrives med mange av de samme ordene etc.
11. *Årsaken til de mange franske ordene er den tette kulturelle kontakten Sverige hadde med frankrike i mange hundre år, særlig på 1700 tallet og i enda større grad da svenskene og nordmennene fikk en franskmann som konge i 1818(Karl Johan)
12. Hva betyr disse ordene, som de svenske har lånt fra fransk? Trottar (trottoir), Glass (glace) = iskrem, pjäs (pièce), affär (affaire) = affære, butejl (bouteille?
13. Hva betyr det at svensk er st a-mål? Og hvor mange kjønn i substantiv har svensk?
14. *Svensk skriftspråk skiller seg fra norsk, ... Read Morefordi det er andre ord som blir brukt. Flicka/tjei – jente på norsk, det er en forskjell. Svensk har også andre bokstaver: ö og ä. Som er ø og æ på norsk.
15. Hva betyr det at dansk er et e-mål? Og hvor mange kjønn i substantiv har svensk?
16. *Det er lettere for nordmenn å lese dansk enn å forstå talen fordi mye skrives helt likt men det uttalles annerledes. Danskene er mye mer uklare i uttalen.
17. *Jeg lærte at vi ikke hadde likt alfabet som svenskene og at svensk er meget likt fransk. Man kan fort misforstå svensk og norsk; eks: jäg er hemma: jeg er mongo på norsk, men det betyr egentlig jeg er hjemme.
Språklige virkemidler
1. Gjentakelse: brukes for å understreke og framheve.
Når samme ord eller setning brukes flere ganger er det gjentakelse.
Eks: ” at det er sol, at det er regn.” eller ”elskede, elskede..”
2. Kontrast:Når to motsatte elementer stilles opp mot hverandre, virker det ofte forsterkende. ”
det svarte blir svartere når det sidestilles med det hvite.
Eks : død - liv, snill - slem, stor – liten.
3. Sammenligning:
Betydningen fra ett område overføres til et annet med sammenligningsordene som eller vik.
Eks: Hun var som et rustent anker.
4. Besjeling:konkrete ting får menneskelige egenskaper.
Når samme ord eller setning brukes flere ganger er det gjentakelse.
Eks: ” at det er sol, at det er regn.” eller ”elskede, elskede..”
2. Kontrast:Når to motsatte elementer stilles opp mot hverandre, virker det ofte forsterkende. ”
det svarte blir svartere når det sidestilles med det hvite.
Eks : død - liv, snill - slem, stor – liten.
3. Sammenligning:
Betydningen fra ett område overføres til et annet med sammenligningsordene som eller vik.
Eks: Hun var som et rustent anker.
4. Besjeling:konkrete ting får menneskelige egenskaper.
Viktige punkter for novelleanalyse
Komposisjon:
- Starten?
- Kronologisk?
- Vendepunkt?
- Slutten?
Tema?
Hvilken synsvinkel?
- Hvilken effekt får bruken av en slik synsvinkel?
Personskildring:
- Hva får vi vite om de to personene
- Hvordan er de beskrevet?
- Indirekte eller direktetale?
- Starten?
- Kronologisk?
- Vendepunkt?
- Slutten?
Tema?
Hvilken synsvinkel?
- Hvilken effekt får bruken av en slik synsvinkel?
Personskildring:
- Hva får vi vite om de to personene
- Hvordan er de beskrevet?
- Indirekte eller direktetale?
Velkommen til Susannes norskblogg!
Bloggen er til for å legge ut norskoppgaver og diverse ting under faget norsk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)